Hester er sosiale av natur, og er ofte avhengig av flokken sin for å føle seg trygge. Ute i naturen velger de seg ut venner (andre individer av flokken), som er lik dem selv, som de føler tilhørighet til, omsorg for og trygghet hos.
I vår menneskeskapte verden er det ikke så ofte at vi holder hester i store nok flokker til at de kan få velge seg ut venner som er like dem selv, men i mange situasjoner utvikler de likevel omsorg, og føler tilhørighet til de andre individene i flokken.
I artikkelen til Rollin McCraty (2017) beskriver han mennesker som en sosial art. Og det er vi jo! Noen mer enn andre, men vi har alle behov for sosial støtte, omgang og interaksjoner. Han skriver at ett av de viktigste faktorene i den menneskelig evolusjonen er vår avanserte kapasitet for sosial interaksjon og evne til samarbeid. Vi er altså hard-wired til å søke sosiale forbindelser og trygge tilknytninger.
Ofte innebærer de beste og viktigste minnene våre, intim og sosial kontakt. Begreper som sosial sammenheng, sosial støtte, sosial tilhørighet, sosial tilknytning og fungering, brukes for å beskrive ulike aspekter ved sosial funksjon. Dette er etter min mening direkte overførbart til hester, og deres funksjon og evne til å fungere i flokk.
Videre i teksten til McCraty (2017) skriver han om hvor viktig det er for mennesker å utvikle ferdigheter og atferd for å kunne fungere i en sosial sammenheng, og at dette er viktig for menneskers helse og trivsel. Igjen mener jeg dette er direkte overførbart til hester, siden de også er en sosial art på lik linje (hvis ikke mer) enn det vi mennesker er.
Det er også vist via forskning at mennesker som lider av sosial isolasjon eller ensomhet har større risiko for å utvikle sykdommer, som blant annet hjertesykdom. Mangel på trening, røyking, overdreven alkoholforbruk og fedme utgjør til sammen mindre risiko for å utvikle ulike sykdommer, enn det sosial isolasjon og ensomhet gjør (McCraty 2017).
Når vi mennesker ikke får våre sosiale behov dekket, eller når vi ikke føler en sosial trygghet og tilhørighet, er det ikke bare måten vi føler oss på som reduseres. Men vår evne til å forholde oss- og kommunisere med andre blir også dårligere, i tillegg til at det påvirker oss negativ på et fysiologisk plan, og dermed forstyrrer det muligheten til å oppnå god helse.
Igjen mener jeg dette har en direkte overførbarhet til hestene. Det finnes dessverre fortsatt hester som står isolert på boks inne om natten, og som settes alene ut i paddock om dagen som får, hvis noen, minimalt med sosial kontakt med andre hester.
Synkronisering er et aspekt av koherens (sammenheng/kobling) som beskriver koordineringen av spesifikke hendelser som fungerer i harmoni. I sammenheng med sosial koherens kan ulike mål brukes for å vurdere graden av parvis synkronisering som oppstår mellom fysiologiske rytmer sånn som hjerterytmer og hjernebølger mellom to eller flere individer. Dette kan oppnås når man har et felles mål, en felles interesse, når man synger i kor eller på andre måter blir engasjert i noe felles (McCraty, 2017).
Porges, som er forskeren som står bak "Polyvagal teorien" foreslår hvordan sosial interaksjoner hjelper oss i stressende situasjoner, og at vi ikke bare er låst til enten å flykte, fryse eller slåss oss ut fra en situasjon vi opplever som stressende eller farlig. At vi har mestringsmekanismer som inkluderer å søke hjelp og støtte fra det sosiale nettverket rundt oss. Ved å ha et sosialt engasjementsystem gir dette oss kapasitet til selvregulering og evnen til å igangsette en positiv, konstruktiv og hjelpende sosial atferd i møtet med en stressor, utfordring eller ved en uenighet med andre.
Dette gjelder ikke bare for oss mennesker, men er likt hos mange pattedyr som blant annet hesten. Men når de blir oppstallet og plassert i paddocker ute alene, vil dette hemme deres mulighet for å lære, utvikle, oppnå og utføre forskjellige atferder som gjør det mulig for dem å benytte slike sosiale mestringsmekanismer og engasjementsystemer.
Hvor enkelt og flytende man kan oppnå en koherens med andre individer er i stor grad avhengig av den spontane synkroniseringen, altså er det i mange tilfeller noe som skjer uten at vi bestemt styrer det. Men når man er engasjert i en felles samtale eller andre felles aktiviteter, vil man ofte ubevisst begynne å synkronisere blant annet bevegelser, kroppsholdninger og toneleie. Når man oppnår koherens med et annet individ vil man lettere føle tilhørighet, økt selvtillit, medfølelse, uselvisk og offervillig holdning, i tillegg til positiv, konstruktiv og hjelpende atferd.
Jeg har selv sett og følt på den fantastiske opplevelsen når en ekvipasje i arenaen gjør en formidabel innsats, enten det er i kjøring, sprang, dressur eller mounted games (det kan selvfølgelig oppstå i andre grener også!). Jeg blir rørt til tårer, og føler på en intens glede av å se hvor samkjørte de er, hvordan synkroniseringen, lettheten og samarbeidet mellom hest og rytter/kusk flyter sømløst. Hvordan det ser ut som at disse to individene deler samme tanke, samme følelse og utøver øvelsene så harmonisk og kommuniserer sammen på et usynlig nivå.
Det virker som at det er et energifelt som begge individene i ekvipasjen er koblet på, og som begge er en del av. Hjertet sender ut 5000 ganger mer elektromagnetisk kraft enn hjernen (McCraty, 2004). Dette magnetiske feltet kan måles opptil en meter ut fra kroppen, i tillegg til at hestens hjerte er mye større enn mennesket sitt, og dermed er det i mitt hode i hvert fall logisk å anta at det sender ut en enda sterkere kraft. Dermed er det for meg ikke utenkelig at når to individer i en ekvipasje oppnår koherens, vil man også koble sammen hjertenes kraft. Dette vil igjen øke følelsen mellom de to i ekvipasjen, som vises i den eksepsjonelle fremvisningen jeg har vært vitne til gjennom deres utførelse i arenaen.
Det er også bevist at positive følelser gir utslag på hjertets aktivitet og rytme vist i HRV (hjertefrekvensvariabilitet). Positive følelser genererer en optimal funksjon vist i en økt synkronisering, harmoni og økt effektivitet i interaksjonene mellom fysiologiske, kognitive og emosjonelle systemer (McCraty, et al. 2009).
Så når vi vet alt dette er det for min del logisk å forstå hvor viktig det er, både for oss mennesker og for hestene våre, å ha et stabilt og positivt sosialt nettverk. Og hvor viktig det er for oss mennesker å fokusere på alt som er positivt i hverdagen vår, og ikke henge oss opp i alt som er negativt, alle andre som gjør ting "feil" i våre øyne, eller alt som ikke går slik vi hadde tenkt oss.
Vi burde fokusere på å støtte hverandre, vise omsorg, takknemlighet og ha en positiv holdning og tankegang. Dette vil gagne oss selv, hesten og alle rundt oss! <3
Håper du likte innlegget, og kan reflektere litt over de små hverdagslige tingene som kan påvirke deg negativt, og heller skyve de til side og tenke noe positivt i stedet :)
Hilsen Elisabeth <3
Ps: Hvis du likte dette innlegget og synes det var interessante ting jeg skrev om, så kan jeg fortelle deg at jeg er i prosessen med å skrive en bok: "Ikke lobotomer hesten: en enkel guide til bedre forståelse og kommunikasjon med hesten". I denne boken tar jeg blant annet opp det jeg så vidt nevner i dette innlegget, men utbroderer og går mer i dybden på temaene med mer detaljer og eksempler :)
For å få mer informasjon om boken, så kan du sjekke den ut under fanen "Butikk" her på hjemmesiden min ;)
Boken blir forhåpentligvis lansert i februar 2025.
留言