Skal man utelukkende bruke positiv forsterkning, eller kan man i noen tilfeller bruke negativ forsterkning? Alle er vi skjønt enige om at vi aldri skal bruke positiv straff (å fysisk avstraffe hesten), men kan man i noen situasjoner bruke negativ straff?
Veldig enkelt forklart er positiv forsterkning å tilføre noe som individet opplever som positivt/ har lyst på, mens negativ forsterkning er å fjerne noe ubehagelig som individet da opplever som positivt. Positiv straff er å tilføre noe som individet opplever som ubehagelig, mens negativ straff er å holde tilbake/ ikke gi noe som individet ønsker å oppnå.
Vi har i læringsteorien to ulike teorier om betinging: klassisk (Pavlov, 1849-1936) og operant (Skinner, 1904-1990).
I den klassiske betingingen snakker man om betinget og ubetinget stimuli. Dette brukes i, blant annet klikkertrening og target trening, for å kunne gi en mer presis og rask belønning i samme øyeblikk som individet tenker/ gjør/ svarer riktig (Akpan, 2020).
Mens i operant betinging formes atferd ut ifra hvordan miljøet reagerer på atferden. Hvis miljøet responderer positivt vil man få en økning av atferden, mens hvis miljøet reagerer negativt vil man få en reduksjon av atferden (Akpan, 2020).
Jeg synes selv det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen med disse begrepene, og det kan være en fin linje å balansere på når vi ønsker å lære hesten å bli vant til nytt utstyr, eller lære et føll de helt normale tingene som vi mennesker gjør med de voksene hestene, som har blitt vant til vår håndtering og dagligdagse dubbeditter.
Eksempler på dette kan være å bruke grime, dekken og sal, å bli bundet fast, transportert eller skodd for å nevne noe. Å være vant til dette er ikke noe hesten blir født med, eller som er en naturlig del av dens verden (hvis den hadde blitt født i naturen). Så hvor går grensen på hvordan vi, på en god måte, kan lære føllene/ hestene alle disse forskjellige tingene vi trenger at hesten er vant med i vår menneskeverden?
Uansett er det viktig at vi legger merke til hestens tegn og signaler i situasjoner hvor vi skal tilvenne hesten nye ting, slik at vi ikke skaper skumle eller vonde opplevelser. For da kan vi fort skape problemer, i stedet for å tilvenne hesten til de ulike tingene vi ønsker.
Hvis jeg gir deg et eksempel på negativ forsterkning som å klemme med beina for å få hesten til å gå, eller å lage smatte lyder med munnen, ville du i utgangspunktet tenkt at dette var negativ forsterkning eller en betinget stimuli? Helt sort/hvit så er det det, fordi når trykket fra beina dine opphører etter at hesten har begynt å gå så kan dette klassifiseres som negativ forsterkning, og smattingen din har blitt en betinget stimuli. Ikke at hesten nødvendigvis forventer en godbit etter at du har smattet, men den opplever noe positivt ved at du ikke sitter og maser med den lyden lenger.
Det aller meste vi gjør med hestene våre er basert på enten klassisk eller operant betinging. Det er ikke dermed sagt at hesten har tatt skade av dette, men det ligger informasjon i alt vi gjør med hesten, som de lærer seg å tolke etter hvert som de «lærer oss å kjenne».
Noen mennesker trekker en «er lik» mellom negativ forsterkning og positiv straff, men dette er ikke tilfellet. Det kan kanskje forklare hvorfor så mange har en ubehagelig og vond assosiasjon til ordet negativ forsterkning.
Hva som oppleves som negativt og positivt er ikke nødvendigvis likt mellom individer, og styrken på opplevelsen eller påvirkningen kan variere på dagsformen. Det er også utrolig mange ulike ting som kan oppleves forsterkende: mat, vann, sex, unngåelse, flukt, sosial interaksjon for å nevne noe, men om det oppleves positivt eller negativt for individet i hver enkelt situasjon er noe annet. At det oppleves forsterkende på en eller annen måte er klart, men det er viktig å huske på at det er individuelt hvor mye de ulike forsterkningene påvirker hvert enkelt individ ut i fra deres temperament, tidligere erfaringer, læringshistorikk og personlighetstrekk (Sidman, 2006).
Nå skal jeg ikke gå noe dypere inn på dette temaet, for det er stort, og det er godt dekket ellers i litteraturen. Men med dette som grunnlag vil jeg gjerne dele noen refleksjoner med deg: Jeg har i mitt voksne hesteliv hatt en tanke om meg selv; at jeg aldri bruker tvang, dominans eller avstraffelse mot hestene mine. For min del får jeg vondt i magen og blir lei meg, når jeg ser eller hører om situasjoner hvor folk har dette som praksis.
Jeg bruker ekstremt sjeldent mat eller godbiter i treningen, jeg er absolutt ikke imot det, men jeg synes det stort sett fungert fint med bare kos, ros, klø, lek eller pauser hvor hesten og jeg bare henger sammen som belønning i treningen min.
Men nå nylig fikk jeg en bombøs kommentar (det var i hvert fall min opprinnelige opplevelse av kommentaren), om at jeg utelukkende brukte negativ forsterkning i en treningssituasjon med Frigga, når jeg var i prosessen med å tilvenne henne dekken. Min umiddelbare reaksjon var å bli såret, lei meg og mistet all lyst til å trene noe videre. For jeg vil jo ikke bruke noe som er negativt i treningen med hestene mine.
Historien som forklarer situasjonen kommer litt lenger ned i innlegget, men kort fortalt var Frigga løs sammen med meg inne i boksen (den er riktig nok stor: 3x4 meter, men det er jo en begrenset plass). Jeg hadde ikke noen hjelpemidler annet enn meg selv, og forholdet jeg har bygget opp med henne (altså ingen grime, tau eller godbiter). I situasjonen var min tanke at hun ikke ville oppleve håndteringen som negativt, siden hun selv valgte å stå inntil meg, og ikke gå unna eller stille seg opp inne i et hjørne (jeg passet alltid på at jeg var nærmere veggen enn det hun var, sånn at hun hadde plass å bevege seg).
Men etter at mitt sårede ego hadde fått kommentaren litt på avstand, og jeg fikk reflektert og bearbeidet det litt, så er det jo helt riktig. I den situasjonen brukte jeg blant annet negativ forsterkning for å oppnå det jeg ønsket – i tillegg til masse god-snakk hele tiden, kos, klø og pauser som «belønning».
Jeg har også nå, over et halvt år etter historien som du snart skal få lese, jobbet videre med Frigga og dekkenet. Denne gangen var jeg sammen med henne ute på beitet (et veldig stort område), hvor jeg fortsatte å jobbe med den samme teknikken (ingen godbiter, og holdt dekkenet oppå ryggen henne mens hun gikk, og tok det av når hun stod stille). Men enda et aspekt av denne treningssituasjonen tror jeg er at Frigga opplever å ha kontroll over situasjonen. Hun velger selv å være sammen med meg i situasjonen, selv om hun synes det å få på dekkenet er litt rart.
Historie om Frigga og treningen om å få lagt på henne dekken:
Jeg begynte vinteren 2023 å introdusere dekken for åringen min igjen. Vi jobbet litt med dekken i fjor vinter, men det er jo lenge siden og det var tydelig at hun synes det var litt ekkelt å få det på seg igjen. Så etter at hun var ferdig med å spise grøten inne (altså hun holdet ikke på med noe annet og hadde fokus på det jeg gjorde), tok jeg frem dekkenet og jobbet litt med henne.
Jeg passet på at hun hadde fokuset sitt mot meg før jeg begynte å berøre henne med dekkenet. Når hun så på meg med øynene sine, hadde ørene vendt mot meg og var avslappet i kroppsholdningen, var jeg sikker på at jeg hadde oppmerksomheten hennes og at hun var klar. Dette er viktig slik at jeg ikke overrasker, eller skremmer henne, med følelsen og lyden av dekkenet mot kroppen. Dette kunne nemlig ha skjedd, hvis hun ikke var fokusert på det vi holdt på med.
Jeg tok også å sjekket flere ganger mens vi hoder på, om hun fortsatt var med meg i situasjonen ved å trekke meg litt unna henne med dekkenet. Hvis hun følger etter meg og undersøker dekkenet med munnen er hun det, hvis hun blir stående har jeg oversett et tegn eller signal om at hun er ukomfortabel, eller at jeg har begynt å nærme meg grensen hennes i forhold til hva hun er komfortabel med. Hvis sistnevnte er reaksjonen hennes i situasjonen får hun en pause for å nedregulere seg. Men hver gang jeg trakk meg unna, kom hun etter for å undersøke og fortsette økten med dekkenet.
Det jeg tenker inni hodet mitt, og stiller som spørsmål gjennom min intensjon og fokus ved å gjøre dette (handlingen å trekke meg litt unna) er: «hva synes du egentlig om dette?», og når hun kommer mot meg for å undersøke dekkenet igjen tolker jeg det som at hun svarer: «jeg vil undersøke mer».
Hvis hun hadde blitt stående, begynt å gjøre andre ting eller gått unna hadde jeg tolket dette som at hun svarer: "jeg vil ikke mer akkurat nå", eller "jeg trenger en pause".
Gjennom denne økten begynte jeg med å bare holde dekkenet inntil henne, og gni det på ulike steder av kroppen hennes. Etter at hun virket komfortabel med dette, begynte jeg å riste og vifte med dekkenet ved siden av henne og over hodenivå, noe som gjorde at hun ville undersøke dekkenet på nytt.
Når dette virket å være greit, begynte jeg med å hive det halvveis over ryggen hennes. Da jeg gjorde dette, begynte hun å gå litt rundt. Mens hun gikk holdt jeg bare dekkenet fast (sånn at det ikke skled av), også gikk jeg ved siden av henne til hun stoppet før jeg tok det av igjen (negativ forsterkning). Etter noen repetisjoner med dette, kunne jeg hive dekkenet over henne mens hun stod i ro, og fikk det på i riktig posisjon. Da ga vi oss for dagen, og jeg ga henne masse klø og ros som belønning.
Denne trenings situasjonen er kombinert med både positiv og negativ forsterkning. Ved at jeg holder dekkenet oppå henne når hun begynner å gå, og tar det av henne når hun står stille, er dette et eksempel på negativ forsterkning. Mens all god-snakkingen, kløingen, kosen og pausene anser jeg som positiv forsterkning og belønning.
Hun styrte også selv når hun ville komme til meg og fortsette å undersøke og bli håndtert med dekkenet. På denne måten anser jeg henne som aktivt tilstede og engasjert i situasjonen, og hun opplever å kunne være med å kontrollere situasjonen ut i fra hva hun selv er klar for og har lyst til.
Håper du likte innlegget, at du synes det var informativt, og at det gjorde det litt enklere å forstå forskjellene på positiv og negativ forsterkning (hvis du var usikker på forskjellen før du begynte å lese) :)
Hilsen Elisabeth :)
PS: Jeg er i prosessen med å skrive en bok: Ikke lobotomer hesten, en enkel guide til bedre forståelse og kommunikasjon med hesten. Temaet jeg skriver om i dette innlegget tar jeg også for meg i boken, men går enda dypere og forklarer forskjellene enda mer inngående og i detalj.
Hvis du er interessert i å vite mer om boken kan du sjekke den ut under fanen "butikk" her på hjemmesiden min.
Comentários